Monterinaldi
Arketype er en betegnelse på en opprinnelig form. Det er et vanskelig begrep å bruke om vin, all den tid den opprinnelige formen ikke kan være annet enn teoretisk. Det finnes ikke levende eksempler på Chianti Classico fra gamle tider som vi kan smake mot nye utgaver. Likevel gir det mening å snakke om arketyper når en vinstil er så indoktrinert i den kollektive bevisstheten til kompetente vinsmakere at de unisont istemmer: "Dette er chianti classico". Det var det som skjedde første gang vi i Old School Wines smakte Monterinaldis Chianti Classico. Ansatt 1 og ansatt 2 løftet hodet, så på hverandre og nikket. De hadde funnet ur-chiantien.
Monterinaldi er en 55 ha eiendom i Radda, selve hjertet av Chianti Classico, en drøy times kjøring sørover fra Firenze. Eiendommen har en historie som går tilbake til middelalderen. Det er i det hele tatt mye historie her - midtveis mellom Firenze og Siena går det lett an å se for seg at stridigheter mellom føydalherrer fra de to byene fant sitt arnested her. Det er en grunn til at det finnes et slott her, på en høyde hvor fienden kan oppdages i tide.
Ciampi-familien som eier Monterinaldi eier ikke det gamle slottet. Siden 1961 har de derimot eid femti hektar vinmarker og diverse bygningsmasse i denne lille bosetningen i Radda som bærer navnet til slottet. Inntil for ti år siden ble mesteparten av produksjonen solgt som druer og som bulkvin. Gradvis, piano-piano, og derav valget av en skilpadde som emblem for eiendommen, ble det lagt planer for å produsere og tappe vin av høy kvalitet under egen merkevare på eiendommen.
Den kanskje mest sentrale personen i denne utviklingen, er Mauro Bennati, som, interessant nok, ikke er en ønolog, men en sivilagronom. Siden eiendommen inntil nylig ikke produserte vin selv, var det aldri behov for en vinmaker, og kvalitetsutviklingen har derfor blitt ledet av en person som i all hovedsak bryr seg om hva som skjer i vinmarken, selv om han, siden de begynte å fermentere selv, også nå innehar rollen som vinmaker.
Kvalitetsutviklingen på eiendommen har blitt ledet fra vinmarken og da er det kanskje ikke så overraskende at parsellering og konversjon til økologisk dyrking - sertifisert fra og med 2018-årgangen - har vært prioritetene. I kjelleren er hovedfokus å bevare den kvaliteten som har blitt skapt i vinmarken. Det betyr spontangjæring, tre til fire ukers maserasjon med forsiktig uttrekk og lang modning på betongtanker og brukte eikefat av varierende størrelse og alder.
Produksjonen fordeles i all hovedsak på tre produkter - Chianti Classico, Riserva og enkeltvinmarken Boscone, som kun lages i gode årganger. Boscone er kanskje det beste eksempelet på Mauros tilnærming. Det er den mest steinete vinmarken, solrik og med gamle planter. Det gir spesielt god tanninmodning, og mindre behov for å raffinere og polymerisere disse tanninene ved lang modning på eikefat. Boscone er derfor, i motsetning til de fleste chiantiprodusenters toppviner, ikke modnet på fat i det hele tatt, kun betong, for å bevare det opprinnelige uttrykket.
Og det er nettopp dette som må være ur-chiantien. En vin som er et ubesudlet resultat av fermenterte druer fra et spesielt godt voksested og godt ivaretatt av en person med sterk dyrkingskompetanse og særskilt kunnskap om voksestedet. Flere sivilagronomer burde lage vin.
